Etter initiativ fra Norsk Landbruksrådgivning (NLR) Lofoten, ble Vestvågøy kommune valgt ut som område for utprøving av en ny forenklet jordsmonnkartlegging, med vekt på jordkvalitet og dreneringsforhold. Arbeidet startet opp våren 2012, og jordsmonnkart for området som ble kartlagt i fjor er nå tilgjengelig fra Skog og landskaps hjemmesider.

Skrevet av: Hilde Olsen / Skog og landskap

Vestvågøy kommune er en av de største landbrukskommunene i Nord-Norge, med husdyr som den viktigste produksjonen.

– Lofoten er et populært turistområde og Vestvågøy er en av få kommuner i regionen som opplever et stort press på arealer, forteller Are Johansen, rådgiver ved NLR Lofoten.

Bakgrunn for forespørsel om jordsmonnkartlegging er et pågående prosjekt kalt «God kunnskap om arealressurser gir klimagevinst», i regi av NLR Lofoten, finansiert gjennom klimaprogrammet til SLF. Kartleggingen vil gi en oversikt over jordkvalitet på dyrka mark, arealer som er tatt ut av produksjon og dyrkbar jord.

Med jordsmonnkart vil man få et bedre grunnlagsmateriale for å estimere potensialet for reduserte klimagassutslipp, samtidig som det vil bli et viktig verktøy for veiledningstjenesten og kommunen i arbeidet med å styre landbruksaktiviteten til de best egnede arealene, sier Are Johansen.

-Behovet for økt matproduksjon vil øke presset på arealer og da vil det være viktig å ta ut maksimalt potensial på de arealer som er i produksjon, forklarer Johansen.  – I dette ligger både god agronomi og god arrondering.  Vestvågøy har potensiale for dyrking av poteter, grønnsaker og korn til krossing. Dette er i liten grad utnyttet, men fokus på kortreist mat og mer egenprodusert fôr kan endre på dette. – Da er jordsmonnkart av uvurderlig verdi, sier Johansen.

Økt bærekraftig matproduksjon
Oversikt over jordressurser vil bli et viktig verktøy i arbeidet med redusert avrenning til Farstad- og Lilandsvassdragene, som er blant de mest forurensede i landsdelen. Her må jordbruk og avløp fra spredt bebyggelse dele ansvaret.
Jordsmonnkartene vil være viktige redskap i gjødselplanleggingen og i tiltaksplanlegging for å redusere avrenning til vassdragene.

– Kartleggingen har vist at det er mer fastmark med god kvalitet som ikke er dyrket enn det vi har vært klar over, sier Are Johansen. – På sikt vil kartene kunne brukes til å styre arealbruken slik at de beste arealene brukes til intensiv drift mens de dårligste kanskje skal brukes til energiskog, eller føres tilbake til naturlig tilstand.
– Kartene skal også brukes i et nytt prosjekt der NLR Lofoten samarbeider med Nordlandsforskning om et prosjekt der målet er å få bedre samsvar mellom eierstruktur og driftsstruktur, forteller Are Johansen.

Dyrkbar jord kartlagt
I løpet av en toårsperiode har personell fra Skog og landskap gått over innmark og utmark, for å kartfeste utbredelsen av ulike jordtyper, i utvalgte deler av Vestvågøy kommune. Totalt har det blitt kartlagt om lag 30 kvadratkilometer. Vanligvis er det kun dyrkamark som kartlegges, men i dette prosjektet har også dyrkbar jord blitt undersøkt, for å få en oversikt over dyrkingsreserver i de sentrale landbruksområdene.

– Jordsmonnkart som viser dyrkingsreserver i de sentrale landbruksområdene vil være viktig når man vurderer den totale arealsituasjonen, forteller Are Johansen.

– Det er et stort press på dyrket areal til utbyggingsformål og da er det viktig å kunne peke ut arealer som har høy lokal verdi. Man får også muligheten til å finne erstatningsarealer av samme kvalitet i rimelig nærhet til driftsenhetene. Kort sagt er jordsmonnkartene et viktig redskap for landbruket, sier Are Johansen.

Forenklet kartlegging
Den praktiske kartleggingen foregår ved at jorda undersøkes med jordbor. Jorda deles inn i ulike jordtyper på bakgrunn av de viktigste egenskapene som har betydning for bruken av jorda, som for eksempel innhold av organisk materiale, jordas naturlige dreneringsgrad og jorddybde. Utbredelsen av de forskjellige jordtypene tegnes direkte inn på felt-PC.

Dette er en kartlegging med en grovere inndeling av jorda forteller jordgransker Siri Svendgård-Stokke, ved Skog og landskap.

Resultatene kan ikke benyttes til å produsere alle karttema, men det kan avledes tema som jordkvalitet, hydrologiske forhold (bl.a. bæreevne) og karbonlager.
– Minstestørrelsen for en kartfigur i forenklet kartlegging er 10 daa, mens den for detaljert kartlegging er på 4 daa, forklarer Svendgård-Stokke, som har hatt hovedansvaret for utviklingen av den nye kartleggingsmetoden.

Muligheter for økt potetproduksjon
Blant enkelte bønder på Vestvågøy er det interesse for å utvide potetdyrkingen. Fordi jordsmonnkartleggingen er foretatt med en forenklet metodikk kan det ikke produseres egnethetskart for potetdyrking, men ved hjelp av jordtypekart og lokal kunnskap kan man finne hvilke arealer som er godt egnet. – Ut i fra jordtypekartet har man også en bedre mulighet for å sammenligne forsøksresultater med andre regioner, avslutter rådgiver Are Johansen.

Jordkvalitetskart og andre temakart basert på data fra fjorårets jordsmonnkartlegging i Vestvågøy kommune er nå tilgjengelig for alle interesserte på Kilden.
Resultater fra årets kartlegging publiseres i løpet av høsten.

Eksterne lenker

• Kilden

Artikkel hentet fra Skogoglandskap.no