Fylkestinget i Troms og Finnmark har denne uka en digital samling for sine delegater, og Nordnorsk Landbruksråd fikk muligheten til å presentere rapporten «Verdiskaping og sysselsetting i landbruk og landbruksbasert næring i Nord-Norge», basert på tall fra 2018. Rapporten er utarbeidet av NIBIO med samarbeidspartnere, på oppdrag fra Nordnorsk Landbruksråd og finansiert av Fylkesmannen i Nordland og Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

Tone Rubach, som er leder i Nordnorsk Landbruksråd, presenterte hovedinnholdet i rapporten som viser viktigheten av landbruket og verdiskapingen i distriktene. Men det ble også pekt på noen utfordringer som dessverre truer distriktsnæringer og verdiskapingen:

Vi er alle enige om at god infrastruktur sier noe om landet, om satsningen på lokalt næringsliv, og fremtidsvyer. Det arktiske landbruket er en av hjørnesteinene i nordnorsk verdiskaping. Arktisk landbruk er et kraftfullt symbol på at Norge bruker sine naturressurser for å legge til rette for bosetting og næringsvirksomhet i hele landet. Landbrukets produkter og verdier skapes lokalt, videreforedles lokalt og selges lokalt.

Landbruksdrift i nord er med på å stadfeste Norge som et land med høy kompetanse på det å leve og virke i arktiske områder. Landbruket basert på husdyr er en næring som krever tilstedeværelse og fast bosetting. Arktisk landbruk kan ses på som et konkurransefortrinn for vår landsdel når det gjelder landbruks- og matproduksjon. Så lenge landbruksarealene benyttes til lønnsom matproduksjon vil det bo folk i hele landsdelen. Bonden leverer kulturlandskap og velpleide marker til glede både for lokalbefolkning og tilreisende. Nordnorsk landbruk er en viktig kulturbærer, og er grunnfjellet til lokal identitet. Landbruket har fokus på at det også handler det om bærekraft, miljø og ressursspørsmål.
Klimaforandringer øker presset på jord- og vannressurser i verden. I det perspektivet er det viktig at alle land tar vare på sine muligheter til å produsere mat.

Når en nå skal legge frem en ny rapport om ståa i det arktiske landbruket, så ønsker jeg personlig å legge frem noe positivt – en glad sak! Og det kan jeg si, det er bra at rapporten er laget. Den trengte vi, men det den viser er en helt annen sak.
Men for å starte med det positive.

Landbruk og distrikt = sysselsetting og grønn verdiskapning

Nordnorsk landbruk = mer enn 3 Milliarder kr i verdiskapning pr. år.
Nordnorsk landbruk = nesten 4000 mennesker som arbeider på gårder i landsdelen.
Nordnorsk landbruk = ca. 1100 mennesker som arbeider på meieri, slakteri og lignende.
Nordnorsk landbruk = en stor kjøper av varer og tjenester lokalt. Dette utgjør grunnlaget for nærmere 7000 arbeidsplasser i distriktene.

For ordens skyld når vi snakker om verdiskapning så er det alle inntekter i landbruket, minus kostnadene som blir verdiskapningen.

Det er en gjensidig avhengighet mellom jordbruksnæringen og tilhørende foredlingsindustri. Innenfor jordbruksbasert industri (næringsmiddelindustri) anslår vi at 1099 personer er direkte sysselsatte av lokalt landbruk. Verdiskapingen i den landbruksbaserte industrien som vi antar er avhengig av landbruksnæringen lokalt, er beregnet til å utgjøre totalt 1,2 mrd. kr i Nord-Norge.

Samlet verdiskaping (bruttoprodukt) fra landbruksbasert primærnæring utgjør 2 mrd. kr for Nord-Norge. I alt utgjør bruttoproduktet fra landbruksbasert primærnæring og landbruksbasert industri over 3 mrd. kr per år.

Som nevnt, er landbruket er en stor og viktig aktør i næringslivet i nord. I tidligere Troms fylke er Landbrukssamvirket den største industriaktøren i hele fylket. Vi ønsker derfor å synliggjøre og ikke minst fremheve den viktige rollen bonden har i nord.
Koronaen har vist landet og verden at beredskap er viktig på mange plan. Dette har også omfattet landbruket som er definert som samfunnskritisk. Vi har visst det lenge, og det har nå blitt mer tydelig for folk flest.
Når det nå snakkes varmt om å stimulere til vekst og satsning på lokale arbeidsplasser, må landbruket ha sin rettmessige plass. Legges det til rette for vekst ute på gårdene vil dette gi vekst både hos industri og andre næringer i nord.

Så til det negative. Rapporten vi presenterer her er den nyeste beskrivelsen av nordnorske landbruket, men den gir et bilde på hvordan situasjonen var i 2018. Men som dere også vet skjer endringer raskt. Hvis det Arktiske landbruket fremover skal være en viktig brikke i sysselsetting og verdiskaping må det rettes et ekstra fokus på noen områder, og fremme gode løsninger og tiltak i tiden fremover.

Rapporten viser en nedgang i verdiskaping på så å si alt, i alle produksjoner på i Nord-Norge med 25 % siden 2009, mens resten av landet har en nedgang på ca. 18 %.

Nortura har akkurat i disse dager mottatt prognoser som viser, at det kommer til å bli en kritisk nedgang i antall leveranser til kjøttforedlingsindustrien fremover. Prognosen viser en nedgang på sau og lam på 45 % i Troms og Finnmark innen 5 år. Det er nesten en halvering. Dette er heldigvis prognoser og ikke fakta, og det betyr at vi kan gjøre noe med det. Men det krever handlekraft fra våre sentrale politikere i tiden fremover.
Kjedemakten er rå i Norge, og når det er bestemt at all mat som skal ut i butikkhyller, først må innom lagrene på Gardemoen, så kan en med rette stille seg spørsmålet om hvor lenge vil det være foredling i Nord-Norge? Så kan dere kanskje lure på hva det har å si? Det handler om de arbeidsplassene vi nettopp har presentert, det handler om 1100 arbeidsplasser i næringsindustrien. Det handler om arbeidsplasser her i vårt distrikt.

Det er ikke bare i produksjon av sau og lam at vi ser mørke skyer i horisonten.

Melkeproduksjonen i fylket står overfor et kritisk veiskille.

I 2004 kom det et forbud mot å ha storfè på bås. Det ble gitt 20 års frist for å tilfredsstille kravet. Seinere er dette kravet utsatt i ytterligere 10 år. Det betyr ikke at en ikke trenger tilpasning for å drive etter 2024. Det stilles krav om økt lufting av dyr, og krav om kalvings binger. Dette medfører kostnader eller redusert inntekt til bonden. Disse investeringene gjøres med et 10 års perspektiv frem til 2034. Status per i dag er 1/3 av alle melkebruk i gamle Troms fylke, er ombygd. Ståa er noe bedre i Finnmark. Det har vi ikke dokumentert her, men interessen for salg av melkekvote under utkjøpsordningen var mindre i Finnmark enn i Troms. De som har bygd ut, er de som har muligheten til å øke produksjonen for å gjøre prosjektet regningssvarende.
Behovet for investeringer i landbruket er stort. Vi er kommet i en situasjon hvor vi i dag bruker mulighetene i dagens regelvert fult ut, men dette gir ikke bedre betingelser til de minste brukene. Her bør fylkespolitikeren kjenne sin besøkelse tid. Slik det ser ut nå er begrepet landbruk i hele landet i ferd med å glippe.
Det trengs mer midler og bedre rammevilkår til gjennomføring av ombygging dersom vi skal beholde den driftsstrukturen vi har i dag. Vi håper dere politikere på Fylkestinget tar med dere disse signalene, og kan fremme saken i egne partirekker, samt i det politiske system dere rår over.

Vi trenger muligheten til å bygge om uten å måtte øke produksjonen nevneverdig. Vi må øke den statlige finansieringen, og få på plass en gode rammevilkår for den Arktiske bonden. Vi må ikke glemme hvor bor. Arealene er begrensningen. Det hjelper lite at vi har landets beste utmarksbeiter og produserer mat som er både søtere og mer smakfull, hvis betingelsene for å gjøre det ikke er på plass.

Rekruttering til næringa styres også av hvilke signaler landbrukssektoren sender til ungdommen. Vi er heldige som har et Fylkesting som ønsker å satse på landbruksutdanning på Senja videregående skole. Slike signaler skaper framtidstro, og vi mener dette vil gi seg utslag i søkertallene. Troms og Finnmark har 2 skoler som tilbyr landbruksutdanning, og det er viktig at begge er rustet til å møte kravene i de ulike produksjonene, og fremstå som oppdaterte og moderne. Skolene må være rustet for å gi elevene et godt kunnskapsgrunnlag dersom de skal se framtiden i landbruket – enten som gårdbruker eller i andre landbruksrelaterte yrker.

I nord er det som dokker veit til tider litt værhardt, kaldt og (u)trivelig. Både for folk og fe. Og faktisk også for det som vokser på marka. Listhaug kom i sin tid som Landbruks- og matminister med en forenkling. Vi hadde en ordning for reparasjon av vinterskade på eng. Dette var en liten og enkel ordning, og ble nesten bare benyttet av bøndene i Troms, med noen unntak. Dette er en ordning som ønskes tilbake, det var en god og målrettet ordning for bøndene i fylket.

Matproduksjon er et felles ansvar: matproduksjon er næring, det er sysselsetning, verdiskapning og det er et samfunnsansvar. Vi må kunne produsere mat til egen befolkning, for å klare det må vi ta landet i bruk. Hele landet. Det betyr at vi må ha gode rammevilkår for drift. I klartekst betyr det at rammevilkårene må utformes slik at de tar høyde for produksjon i nord, med skittvær og kun to dager sommer. For tru det eller ei så har vi et fantastisk potensialt for å produsere helt unik god mat her nord!

Avslutningsvis vil vi understreke at distriktene er vårt største fortrinn- det er her ressursene ligger.

Dagens og fremtidens landbruk er en kompetansenæring. Næringen er uten fagskoletilbud i landsdelen og savner tilbudt utover agronom nivå. Gjerne som et samarbeid mellom Senja og tana. dette er ønsker som vi har presentert før i lag med ønsket som et felles arktisk fagsenter. Modellen for et arktisk fagsenter har vi jo allerede med Troms landbruksfaglige senter med kontorsted på Senja vgs. Håper at det er en sak som kan tass opp til vurdering når budsjettet for 2020 legges
Senja vgs avdeling Gibostad trenger sårt en oppgradering for å få en drift som dagens landbruk verdig, det er levert en plan på det, men fylkestinget må finne de penger som trengs. Det er en økning i søkertallet og spesielt gledelig er det at voksenagronomen har gode søkertall