Troms er frodigaste fylket
Publisert: 12. desember 2012
Ein ny oversikt over naturen i Troms synleggjer eit frodig og mangfaldig planteliv som gjer at Troms kan kallast det frodigaste fylket i landet.
Skrevet av: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap
– Frodig vegetasjon gir høg kvalitet på utmarksbeite sommarstid både for husdyr og rein. I Troms er andelen av det vi har kategorisert som «svært godt beite» dobbelt så høg som landssnittet, fortel vegetasjonskartleggar Per K. Bjørklund.
Saman med kollegaer ved Skog og og landskap i Tromsø og på Ås har Bjørklund i tre somrar saumfart heile fylket for å gi eit oversyn over den løynde rikdomen i det grøne.
Rapporten «Arealstatistikk for Troms» fortel ei historie om eit fylke med fantastiske grøne naturressursar. Vegetasjonskartleggarane plasserer Tromsnaturen på norgestoppen når det gjeld frodigheit og mangfald i plantelivet.
– Det er kan hende inga nyheit at vegetasjonen i Troms er frodig og voksterleg, men ingen har tidlegare hatt tal for dette, fortel seniorrådgjevar Yngve Rekdal, som er leiar for det landsfemnande prosjektet.
Bakgrunnen for den omfattande kartlegginga av naturen i Troms er målet om ein nasjonal arealrekneskap for utmark innan år 2015. Så langt er resultat frå 14 fylke klare, og Troms skil seg klart ut.
– Samla sett er utmarksbeitet i Troms det beste ein finn i noko fylke i Noreg. Heile 25 prosent av tilgjengeleg beiteareal er i beste beiteklasse. Samla for landet ligg denne klassen på 12 prosent. Tala frå undersøkingane fortel at fôruttaket frå utmarka i alle fall kan doblast, påpeiker Rekdal.
– Potensialet for ei utvikling av utmarksbasert husdyrproduksjon er stort. Dette er eit tankekors i eit fylke der dyretalet i utmark har gått jamt nedover dei siste åra.
Geologi og topografi legg grunn for frodig natur
Dei produktive forholda i fylket kom eigentleg ikkje heilt uventa på vegetasjonskartleggarane frå Skog og landskap. Resultat frå tidlegare kartleggingar i blant anna kommunane Lyngen, Sørreisa, Lenvik, Målselv og Bardu, samt kjennskapen til geologien i fylket, har peika i retning av omfattande grøne naturressursar.
– Ja, Troms fylke har ein særleg gunstig berggrunn for plantevokster. I tillegg er det stor variasjon i topografi og eit stort spenn i høgdelag, noko som er svært gunstig for beitekvalitet og sesongmessig beiteutnytting, fortel Per K. Bjørklund, som i over 40 år har kartlagt nordnorsk natur.
– I fjellet er det store areal som ikkje blir snøbare før ut i juli, og denne spirande snøleievegetasjonen gir beitedyra tilgang til plantemateriale av høg kvalitet ut over ettersommaren og hausten.
Den kalkrike berggrunnen gjer at det i Troms ofte opptrer eit mangfaldig planteliv også på rabbar i fjellet. Heile 7 prosent av arealet over skoggrensa er dekt av den litt eksklusive vegetasjonstypen reinrosehei. I denne typen finn vi mange av dei mest sjeldne fjellplantene våre.
– Det er den næringsrike berggrunnen og dei gunstige nedbørtilhøva som er årsaka til den kravfulle og frodige vegetasjonen som dominerer store delar av Troms, forklarar Bjørklund.
Grunnfjellsområda på øyane og lengst aust i fylket er skrinnare og har mindre av dei frodige vegetasjonstypane, men sjølv der berggrunnen og jorda i utgangspunktet er skrinn, kan veksetilhøva vere gode for planter – nettopp takka vere det bratte landskapet.
– Dei frodige, skredpåvirka liene langs fjellsidene gjev eit stort tilfang til denne fruktbarheita, fortel Bjørklund.
Næringsstoff frå skredmateriale overgjødslar desse liene kvart år, og saman med rikeleg sigevatn i jorda, gir dette store areal med vegetasjonstypen høgstaudeeng, som i følgje vegetasjonsgranskarane gjev svært produktive beiteareal.
Frodig engbjørkeskog
Skogen i Troms er dominert av den frodigaste av skogtypane, nemleg engbjørkeskog med gras, urter og bregner. Heile 27 prosent av arealet under skoggrensa er dekt av denne typen..
– Dette er spesielt for Troms. I dei andre fylka i Noreg er det mest av fattigare skogtypar med lyng og lav, fortel Bjørklund.
Nasjonalt arealrekneskap for utmark
Bakgrunnen for denne nasjonale kartlegginga som Troms-rapporten inngår i, er at vi ikkje kjenner dei samla grøne ressursane vi har i utmarka. Undersøkinga skal gje statistikk over utbreiinga av vegetasjonstypar for heile landet og for kvart fylke.
Denne statistikken byggjer på eit nett av såkalla prøveflater lagt over landet med 18 kilometer mellom kvar flate. Flatene er om lag 1 km², og 86 av desse fell i Troms. På kvar flate er utbreiinga av vegetasjonstypar kartlagt. Rapporten for Troms presenterer eit oversyn over dei ulike vegetasjonstypane i fylket og dei planteartane som inngår.
– Kvar vegetasjonstype er gjeve ein omtale kring førekomst og artsinnhald, og er i tillegg dokumentert med foto frå ulike stader fylket, fortel Per K. Bjørklund, som har gjort natur- og vegetasjonsbeskrivingane i rapporten.
Planteregistreringane fortel òg om verdfulle element i Tromsnaturen, slik som veksestader for sjeldne artar og plantesamfunn som er spesielt verdfulle for det biologiske mangfaldet.
– Vegetasjonstypane gir oss informasjon om veksetilhøve og miljø på veksestaden. Vegetasjonstypeinndelinga er kort og godt ein reiskap for naturforståing. Det er ein god inngang til kunnskap om økologien i Tromsnaturen, seier Yngve Rekdal, som har vore med på vegetasjonskartlegging i alle delar av landet.
– Nasjonal og regional statistikk er viktig for utvikling av politikk kring forvaltning og bruk av natur. Slik statistikk gjer det muleg å sette lokal kunnskap inn i fylkes- og nasjonal samanheng, avsluttar Rekdal.
Publikasjoner