Under ledelse av Bioforsk Nord Holt pågår det for tiden prosjektarbeid på kontroll av hundekjeks, og det begynner allerede å gi frukter i form av ny kunn-skap om hundekjeksens bi-ologi og anbefalte tiltak for bekjempelse. Ved siden av ulike biologiske studier bl.a. i veksthus i Tromsø og Ås, har det vært demonstra-sjonsfelt med ulike bekjem-pelsesmetoder på Herøy i Nordland, Skånland i Troms og Vadsø i Finn-mark.

Hundekjeksens voksemåte

Hundekjeksen er en 2-3-4-årig plante som sprer seg både med frø og ved at den danner nye røtter i en krans rundt hovedrota (bilde 1).

Når hovedplanten har blomstret dør hovedrota, men de nye side-røttene vokser videre, og blomst-rer når de blir 2-4 år. Dersom vi slår ned hundekjeksplanta til vanlig stubbehøgde, reagerer den med å sette ekstra mange siderøtter. Sein slått gir flere siderøtter enn tidlig slått. Frøene spirer villig, men heldigvis ser det ut til at de mister spireevnen etter noen år (maks 6-7 år). Den danner derfor ingen langvarig frøbank i jorda. Frøene spres heller ikke veldig langt – de fal-ler ned i nærheten av morplante-ne som ofte står langs kantene og på åkerholmer.

Erfaringer fra sprøyteforsøk

Ulike sprøytemidler og sprøyte-tidspunkt ble prøvd i demonstra-sjonsfelt på Herøy i 2010 og i Skånland i 2011. Ved vårsprøy-tinga ble det brukt tre forskjelli-ge midler:

– Optica Mekoprop ga best resul-tat. På Herøy, hvor det ble sprøyta i 2010, så vi i 2011 at det spira nye, friske blad fra enkelte av de gamle hundekjeks-rosettene. Hovedinntrykket er likevel at vårsprøytinga med Mekoprop var overbevisende vellykket (se bilde 5), og det samme var virkninga mot høy-mole, løvetann og krypsoleie.

– Vårsprøyting med Harmony 50SX ga også god virkning på hundekjeksen. Men sprøytinga ga svært store sprøyteskader på engsvingelen. Ved inspeksjon året etter (Herøy, 2011) syntes enga her å være tynnere enn der det var sprøyta med andre mid-ler, og enga var fremdeles full av løvetann.

– Vårsprøyting med Starane XL ga ikke tilfredsstillende resultat. Her kom hundekjeksen tilbake for fullt (se bilde 5) til tross for at enga nesten var ugrasrein ved 1. slåtten i sprøyteåret. Kanskje ville Starane XL gitt et mer va-rig resultat ved bruk av svakere dose. I Skånland prøvde man derfor tre ulike doser av Starane XL. Den svakeste dosen ga best effekt, men likevel ikke god nok. Starane XL er et meget godt høymolemiddel, og det midlet som ga minst sprøyteskade. Men ved vårsprøyting mot hunde-kjeks vil vi likevel anbefale Mekoprop.

Vellykka høstsprøyting

På Herøy i 2010 ga sprøyting med Harmony 50SX om høsten etter 2.slått oppløftende godt resultat. Enga var sprøyta den 24. september, tre uker

etter at 2. slåtten var høsta. Ved inspeksjon 28. oktober var hundekjeksplan-tene fremdeles i live, men litt misfarga. Det var derfor en stor positiv overraskelse at vi i 2011 knapt kunne finne en hundekjeks på den høstsprøyta enga, og grasbestanden i enga var tett og fin (se bilde 6). Sprøyting etter 2.slått har fordeler fordi det ikke gir avlingstap på den måten som sprøyting før første- eller and-reslått gir, og fordi sprøytejob-ben kan gjøres på ei tid en ikke har det så travelt. I Skånland er det i 2011 høstsprøyta med Har-mony 50SX den 29. september, men vi må vente til våren 2012 før vi ser hvordan resultatet blir der. Vær opp-merksom på at Harmony er giftig for vannle-vende organismer, og en skal ha en 5 m sprøytfri sone mot åpne grøfter og bekker.

Hvordan hindre spredning av hundekjeks

Pløying og nyinnsåing av enga resulterer som regel i ei ugras-rein 1.-årseng, men hvordan kan vi hindre at hundekjeksen infise-rer enga på nytt? Kan rotbiter fra gamle hundekjeksrøtter spire i nyenga og gi opphav til nye planter som sprer sine frø? Bil-dene 2 og 3 viser hvordan en hundekjeksrosett i gammelenga egentlig kan bestå av mange planter – et resultat av mange år med slått og danning av siderøt-ter. I hvor stor grad kan alle dis-se røttene, eller rotbiter spire på nytt i gjenlegget? Og fra hvor stort jorddyp er de i stand til å spire? Dette er problemstillinger prosjektet arbeider med, og for-håpentlig får vi forskningsresul-tater som kan gi oss klare råd omkring jordarbeiding og gjen-legg for å hindre at nyenga igjen blir infisert av hundekjeks.

Unngå frøspredning

Hundekjeks infiserer enga først og fremst gjennom frøspredning fra kant (se bilde 4). Beiting eller slått av kantene er derfor viktige forebyggende tiltak. Siden kutting av hundekjeksen nede ved basis stimulerer planta til å sette mange sideskudd, er det prøvd med kutting ved full blomstring med ca. 60-70 cm stubbehøgde, slik at bare bloms-terstandene blir slått. Teorien er da at planta skal «tro» den har fått fullføre livssyklusen sin med frøformering og hovedrota dør, samtidig som den ikke stimule-res til å sette siderøtter. I forsøk på Herøy har denne metoden gitt positiv effekt, mens resultatene fra Skånland ikke er like oppløf-tende. Forhåpentlig vil prosjek-tet etter hvert kunne gi klare svar på om denne metoden er å anbe-fale. Og du som bonde kan jo gjøre dine egne forsøk, og slå toppene av hundekjeksen i åker-kanten samtidig som du høster 1. slåtten. Ved sprøyting mot hun-dekjeks bør også kantene sprøy-tes.

I hundekjeksinfiserte områder kan kanskje en fornuftig strategi være å sprøyte kantene av 1.-årsenga med Mekoprop om for-sommeren. Da vil både de gamle hundekjeksplantene og alle de nyspria frøplantene i kanten bli tatt. Og så kan graset i det vel-lykka gjenlegget ta opp konkur-ransen med eventuelle nye hundekjeks-spirer. Den konkur-ransen kan timoteien vinne, sær-lig dersom det ikke er gjødsla for sterkt. Unngå derfor gjøds-ling i kanten.

Vær oppmerksom på at det ikke er tillatt å sprøyte kanten, med mindre det er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Ta kontakt med landbrukskontoret dersom du er i tvil.

Se original artikkel som PDF

Marit Dyrhaug
Rådgiver NLR Helgeland
481 74 811
marit.dyrhaug@lr.no