Torvjord er jordtypen med størst utbredelse i Vestvågøy. Denne jorda er en viktig ressurs i Nord-Norge. Fremst på bildet vises en profilert myr. Foto: Åge Nyborg / Skog og landskap

Kartlegging av jordsmonnet i Vestvågøy kommune i Lofoten viser at en fjerdedel av de kartlagte arealene har svært god jordkvalitet, og at torvjord utgjør halvparten av dyrka eller dyrkbar jord.

Skrevet av: Hilde Olsen / Skog og landskap

Nye kart over arealressursene
God kunnskap om arealressursene er nødvendig for at politikere og næringsdrivende kan foreta gode valg. De siste årene har jordeksperter fra Skog og landskap kartlagt innmark og utmark i deler av Vestvågøy kommune for å kartfeste de ulike jordtypene. Til sammen har de kartlagt over 30 kvadratkilometer. Både dyrka og dyrkbar jord ble kartlagt ved en ny forenklet metode, med vekt på jordkvalitet og dreneringsforhold. Jordsmonnkart for årets kartlegging er nå tilgjengelig på nett, i vår karttjeneste «Kilden».

Vestvågøy kommune i Lofoten er en av Nord-Norges største landbrukskommuner. Økt etterspørsel etter gode arealer til utbygging kombinert med samfunnets ønske om økt matproduksjon på de samme arealene, gir landbruket i Vestvågøy kommune i Lofoten krevende utfordringer. Nye kart viser hvor den beste matjorda befinner seg.

God jordkvalitet
23 prosent av den kartlagte jorda i Vestvågøy har en svært god jordkvalitet. Disse arealene har små eller ingen begrensinger for jordbruk. 68 prosent av arealene har god jordkvalitet.

Jordekspert Åge Nyborg, ved Skog og landskap, har regnet ut statistikk for ulike jordegenskaper i Vestvågøy.

– Av jord som regnes som god jordbruksjord finner man en stor andel organisk jord, forteller Nyborg.

Organisk jord, som for eksempel myr, har et stort grøftebehov og dårlig bæreevne. Jorda er utsatt for pakking og kjøreskader når den er våt.

– Om lag halvparten av det kartlagte arealet består av torvjord eller jordsmonn med organiske plogsjikt, sier Nyborg.

De siste årene har vært nedbørrike, og innhøsting av gras og potet har vært vanskelig på arealer med jordsmonn med liten evne til å lede bort vann. Under slike forhold vil arealer med selvdrenert jordsmonn ha en stor fordel. Nesten halvparten av det kartlagte arealet i Vestvågøy har selvdrenert jordsmonn.

Muligheter for nydyrking
Jordgransker og senioringeniør Siri Svendgård-Stokke ved Skog og landskap har deltatt i kartleggingsarbeidet på Vestvågøy.

– Kartleggingen har blant annet vist at det er mer fastmark med god kvalitet som ikke er dyrket enn det man tidligere var klar over, forteller Svendgård-Stokke.

Vanligvis er det kun dyrka jord som kartlegges, men i dette prosjektet har også dyrkbar jord blitt undersøkt, for å få en oversikt over dyrkingsreserver i de sentrale landbruksområdene av kommunen.

– Jordsmonnkart som viser dyrkingsreserver i de sentrale landbruksområdene vil være viktig når man vurderer den totale arealsituasjonen, sier Svendgård-Stokke.

Nye jordsmonnkart viser grunn myr
Skog og landskap har etter innspill fra landbruksrådgivningen i Lofoten laget kart som viser forekomsten av organisk materiale i plogsjiktet. Dette kartet viser også forekomsten av dyp og grunn myr.

Når man skal vurdere muligheten for nydyrking på myr, er det en fordel å vite hvor dyp myra er. For grunn myr kan omgraving og profilering være det beste alternativet for å drenere jordsmonnet og få en bedre bæreevne. Ved omgraving av myr blir den underliggende mineraljorda lagt på toppen av torvjorda. Videre kan overflata formes slik at nedbøren ledes ut til åpne kanaler. Denne metoden egner seg best når myra ligger oppå sand.

Resultater fra studier i regi av Bioforsk peker i retning av at omgraving av myr gir mindre omdanning av organisk materiale enn tradisjonell dyrking av myr. Og dermed mindre utslipp av klimagasser.

Myr er en viktig ressurs
Myr utgjør en betydelig del av jordbruksarealet i Nord-Norge, og i noen områder foregår all nydyrking på myr. I følge Are Johansen, rådgiver ved Norsk landbruksrådgiving Lofoten, er myr en livsviktig ressurs for nordnorsk landbruk.

Det har de siste årene blitt stilt spørsmål om klimagassutslipp fra utnyttelse av torv.

– Dette regnestykket er komplisert, sier Are Johansen. – Vi vet at for eksempel metangassutslipp fra udyrket myr kan være svært høyt, noe som reduseres når myra dreneres.

Johansen påpeker at vi også må huske på at det ikke bare er landbruket som bruker myrarealer. Store arealer tas årlig i bruk som byggegrunn. I noen tilfeller traues torva ut for å brukes til jordforbedring og hagejord.

– Denne bruken fører med stor sannsynlighet til raskere nedbryting og større netto utslipp enn når man dyrker grovfôr på myr, sier Johansen.

Endelig er det viktig å ha et helhetsperspektiv. Man kan tenke seg en løsning der myr med dybde over 2 meter som allerede er dyrket tas ut til energiskogplanting og at grunnere myr dyrkes som erstatning.

– Og at man vurderer andre gjødslingsregimer og styrt grunnvannsnivå som virkemiddel for å redusere nedbryting av organisk materiale, avslutter Johansen.

Jordsmonnstatistikk for Vestvågøy vil være tilgjengelig ved neste oppdatering i 2014.

Artikkel hentet fra Skogoglandskap.no