Lyngsdalen, et spektakulært dalføre som går inn mot de store breene i Lyngsalpene. Foto: Finn Arne Haugen / Skog og landskap

Nye vegetasjonskart fra Skog og landskap gir reklamen rett: beitene i Lyngen er blant de beste i landet.

Skrevet av: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap

Lyngen i Troms har i mange år hatt mange aktive sauebønder. Et resultat av dette er merkevarer som Lyngenlam, Alpelam og Gourmet Lyngen. I markedsføringen omtales lammekjøttet fra Lyngen som «godbiter fra vårt beiteparadis» og «delikatesser», og beitene som «friskt gress og ren havluft», «unike beiter», «verdens vakreste landskap» og «det beste matfat et beitedyr kan få», akkompagnert av bilder av friske, frodige, grønne beiter i bratt terreng.

Nå viser nye vegetasjonskart fra Skog og landskap at det er en grunn til at også sauene, og ikke bare skikjørere, liker de stupbratte fjellsidene i Lyngen.

– Det er den næringsrike berggrunnen i Lyngsalpene som gir de frodige fjellsidene med veldig god kvalitet som beite, forteller Finn-Arne Haugen, vegetasjonskartlegger og leder for Skog og landskaps kontor i Tromsø.

Et vegetasjonskart viser hvilke grupper av planter, såkalt vegetasjonstyper, som vokser på ulike steder, og det gir en god indikasjon på beitekvaliteten i et område.

Som en av få kommuner i landet har Lyngen fått laget vegetasjonskart for hele kommunen. Kommunen tok initiativ til kartleggingen i 2005. Siden 2006 har beitegranskere fra Skog og landskap i Tromsø saumfart vel 400 km² for å fastsette kvaliteten på utmarksbeitet i de arealene kommunen anser som interessant for husdyrbeite.

Lyngens beiter på topp i Norge
Frodig vegetasjon er et godt utgangspunkt for gode beiter, men i tillegg er beitedyras egen påvirkning gjennom langvarig beiting, tråkk og gjødsling det som kultiverer vegetasjonen og fremmer beitekvalitetene.

Slike arealer er det mye av Lyngen.

– Ja, god kvalitet på beitene og jevnt beitetrykk som fremmer veksten av gode beiteplanter gir bedre tilvekst på dyra og høyere slaktevekter. Derfor er det så viktig at dyra bruker de mest produktive områdene. Skrinn vegetasjon gir dårlige beiter og mye lavere vekst. Det er ikke god økonomi for bonden, påpeker Haugen.

Det er kjent fra tidligere kartlegginger at Troms er i Norgestoppen når det gjelder beitekvalitet i utmark. Resultatet fra vegetasjonskartleggingen er oppløftende for kommunens omkring 40 sauebønder. Beitene i de bratte lyngsalpene er virkelig så gode som reklamen gir uttrykk for. Vel 20 prosent av utmarka i Lyngen har det som beitegranskerne anser som «Svært høg beitekvalitet». Dette er omtrent som gjennomsnittet for Troms fylke, men langt over landsgjennomsnittet, som ligger rundt 10 prosent

– Det er mange steder i Troms med svært produktive beiter og høye fjell, som i Lyngen, er spesielt gunstig. De høye fjellene gir dyra tilgang til friskt plantemateriale gjennom store deler av sommeren fordi de følger snøsmeltinga oppover i høyden og eter nygroen etter hvert som den kommer opp. Unge planter har bedre smakelighet og større næringsinnhold, så det er en viktig faktor for god tilvekst sier Haugen.

«Alpelam fra verdens vakreste landskap»
Hos Eide Handel i Tromsø er de klar over at Lyngsalpene har unike beiteforhold, men kjøpmannen er samtidig svært interessert i dokumentert kunnskap om vegetasjonen i området der dyrene beiter. Kjøpmann Baard Even Pettersen forteller at merkevaren Alpelam er resultatet av ti års samarbeid med Brødrene Larsens Gårdsdrift i Lyngen.

– Det tar lang tid å bygge opp en slik merkevare, men vi har hele tiden ment at Alpelam fra Lyngen er helt i særklasse når det gjelder kvalitet.

Beitegranskerne fra Skog og landskap har oppdrag over hele landet, og kunnskapen fra vegetasjonskartleggingen kan benyttes i markedsføringen av kjøttproduktene.

– Jeg visste ikke at Skog og landskap hadde gjennomført en slik undersøkelse av beiteforholdene i Lyngen. Slik kunnskap er midt i blinken for oss. Vi vet jo at dette er kjøtt av god kvalitet, at dyra har gode beiteforhold. Men jo mere vi kan dokumentere om de produktene vi selger, desto bedre – både for oss og for kundene våre.

Samarbeid og planlegging gir suksess
I 2013 var det litt under 12 000 sau på utmarksbeite i Lyngen kommune. Men, det er plass til flere dyr, om bare beitene utnyttes bedre.

– Ja, våre beregninger viser at selv om sauebøndene i Lyngen utnytter om lag 70 prosent av de gode beitene, så er det plass til minst 5000-6000 flere sau på utmarksbeite, forteller Haugen.

Dette forutsetter imidlertid at man gjennom samarbeid og planlegging sprer dyra og utnytter de beste områdene med ledig kapasitet. Her vil beitekartene være et veldig godt hjelpemiddel.

En virkelig stor og iøynefallende utfordring er gjengroing av gamle slåtte- og beitevoller. Det er de rikeste og beste beitemarkene som gror raskest igjen når driftsformene endres eller bruk legges ned. Gamle gjerder og uheldig arrondering fører til at slike arealer i stor grad ikke lengre utnyttes som beite når bruk legges ned.

– Dette er en ressurs som ikke utnyttes fullt ut i dag. Beitene er rett og slett ikke tilgjengelige for dem som driver aktivt, forteller Haugen.

Utfordringen er at areal- og eiendomsstrukturen ikke henger sammen med utviklingen i landbruket, noe som hindrer næringsutvikling og effektiv utnyttelse av de grønne ressursene.

– Dette er virkelig et stort problem. Dagens driftsformer møter gårsdagens eiendomsstruktur, og da blir det krasj, påpeker Haugen.

– Det er mange grunner til Lyngens suksess, og kanskje kan noe overføres til andre kommuner og beitelag i andre kommuner – både i Troms og i andre fylker. En ting er i alle fall sikkert: Suksess krever samarbeid og god planlegging, avslutter Haugen.

Publikasjoner

• Vegetasjon og utmarksbeite i Lyngen kommune. Rapport fra vegetasjonskartlegging

 

Artikkel hentet fra Skogoglandskap.no