Per K. Bjørklund undersøker vegetasjonen ved Uttakleiv i Vestvågøy kommune. Ved hjelp av stereobriller tegner beitekartleggerne inn mosaikken i plantesamfunnene inn på flybildet av området som kartlegges. Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap

Lofotens grønne bratte lier og hvite sandstrender tiltrekker seg både folk og fe. Nå skal nye vegetasjonskart dokumentere beitekvaliteten for lofot-lam.

Skrevet av: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap

Svimlende, grønnbratte fjell og hvite strender, havfisket, vikingkulturen og øygruppas lange kulturhistorie trekker turistene til Lofoten. Og i juli er Lofoten dekket av dem. Noen, vaglet rundt utebordene langs bryggekanten i Svolvær, nyter den varmende sommersolen i lag med en lokal kremet fiskesuppe og et glass hvitvin. Andre besøker vikingmuseet på Borg, mens andre igjen er på surfekurs i bølgene på Unstad.

I århundrer har mennesker og dyr befolket flatene og fjellsidene rundt surfecampen, og gode beiter har fått utvikle seg gjennom lang tids bruk. For sauebøndene i området er det selvsagt at beitekvaliteten er høy, og i forbindelse med markedsføringen av merkevaren Lofotlam fremheves nettopp de gode beitene.

Nå ønsker kommunen og Norsk landbruksrådgivning Lofoten å kartlegge vegetasjonen og dokumentere beitekvaliteten i utmarksbeitene på yttersida av Vestvågøya.

Overingeniør Finn-Arne Haugen og rådgiver Per K. Bjørklund fra Norsk institutt for skog og landskap i Tromsø har tilbragt to uker i de bratte fjellsidene rundt Unstad, Eggum og Utakleiv, for å kartlegge sammensetningen og kvaliteten på plantene i utmarksbeitene.

Til sammen skal vel 40 kvadratkilometer utmarksbeiter kartlegges, men bare etter få dagers kartlegging er det tydelig at utmarksbeitene vest i Lofoten har spesielle kvaliteter.

– Ja, bare etter første uken var det tydelig at dette er beiter med høg kvalitet, og med prosentandel av de beste beitene som er langt ut over det vanlige, forteller Finn-Arne Haugen, til daglig regionleder ved Skog og landskaps kontor i Tromsø.

– Store areal med gode beiter er ikke uvanlig i Nord-Norge, det har vi sett ved kartlegginger forskjellige steder både i Nordland, Troms og Finnmark. Lofoten skiller seg likevel ut fordi en så stor del av vegetasjon er sterkt kultivert gjennom lang tids beiting, noe som gir høgt innhold av grasarter som er gunstige beiteplanter.

• Les også: Grunnen til godt beite
• Les også: Kartlegger beitet

De grønnkledte fjellsidene viser tydelige spor etter beiting langt tilbake i tid. Det har vært bosetning i Lofoten i flere tusen år, og det har vært drevet med dyrehold og beitebruk i flerfoldige generasjoner.

– Husdyrbeite holder busker, kratt og trær nede og det er nettopp det som både skaper og opprettholder det karakteristiske lofot-landskapet med de grønne liene. De typiske terrassene etter dyretråkk som vi ser oppover liene viser også at her har det gått dyr på beite i lang, lang tid, forklarer Haugen.

Økt press på beitearealene
– Vi er interessert i å vite mest mulig om mulighetene utmarka gir når det gjelder landbruk. Vi ønsker å få litt mer erfaring med denne typen kartlegging og se hvilken nytte vi kan ha av slike vegetasjonskart, forteller rådgiver Gustav A. Karlsen i Norsk landbruksrådgivning Lofoten.

I samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Lofoten har Vestvågøy kommune kommet fram til at vegetasjonskartleggingen av Lofotens ytterside vil være et godt verktøy for å få til en helhetlig utvikling av området.

– Turiststrømmen har vært økende til Lofotens ytterside, og da er det nødvendig å ha god faglig dokumentasjon som grunnlag for de beslutninger som skal tas. Godt samarbeid med grunneierne er avgjørende for å få til en helhetlig utvikling, og erfaringer fra andre områder er viktig å få del i, forklarer Karlsen.

Vegetasjonskartene har flere anvendelsesområder. Kartene kan blant annet benyttes i kommunens arealplanlegging, men også som dokumentasjon på hvor stort potensial utmarka har når det gjelder beitebruk.

– Slike kart gir en visuell oversikt over hvilke plantetyper eller plantesamfunn som befinner seg hvor, men bak kartene ligger det statistisk informasjon som kan benyttes til å beregne hvor mange dyr som kan slippes ut på beite i et bestemt område, forklarer beitegransker Finn-Arne Haugen ved Skog og landskap.

– Om beiteforholdene er gode så er det fullt mulig å øke antallet beitedyr uten at det går ut over områdets bærekraft. Det er ikke uvanlig at dyretallet kan dobles eller tredobles, men om dette også gjelder denne delen av Vestvågøy vil kartlegginga vise, forteller Haugen, som har kartlagt Nordnorsk vegetasjon i over 10 år.

Beitegransking
Beitegranskerne benytter en kombinasjon av flere ulike disipliner for å gi et bilde av beitekvaliteten til et område.

– Det er berggrunn og løsmasser, terrenghelning, vanntilgang, lokalklimaet, i tillegg til mennesker og dyrs påvirkning, som først og fremst bestemmer hvilke planter som kan vokse hvor, forklarer Haugen.

Basert på feltbefaring lager beitegranskerne først en oversikt over de ulike plantesamfunnene som de tegner inn på flybilder. Dette digitaliseres og arealet av de ulike plantesamfunnene i et område kan dermed tallfestes og brukes som grunnlag for beitekvalitetsvurderinger.

– På den måten kan vi beregne omtrent hvor mange dyr som kan slippes inn i et område uten at det går ut over bærekraften. I områder som vi tidligere har kartlagt både i Nordland, Troms og Finnmark er det i mange tilfeller mulig å mangedoble antallet beitedyr.

– Naturen har innrettet seg slik at beiting, tråkk og gjødsling fra dyra forbedrer beitekvalitetene. Det er et samspill mellom plantene og beitedyrene, forklarer Haugen.

Siden starten på 1970-tallet er over 20 000 kvadratkilometer av Norges utmark kartlagt og åpent tilgjengelig på internett.

– Vegetasjonskartene viser mosaikken av vegetasjonstypene i et område, og ved å utnytte kunnskapen plantene gir om vokseforhold, blir vegetasjonskartene det nærmeste vi har kommet et økologisk kartverk.

• Les også: 40 års ferd mot økologisk kartverk

Lofotlam i Rema 1000 disk
For bedriften Lofotlam SA vil dokumentasjon av beitekvaliteten også kunne benyttes som en del av markedsføringen av lammekjøttet.

– For oss i Lofotlam er det av stor betydning å kunne dokumentere at lammene faktisk har tilgang på gode, næringsrike beiter. Nettopp kvaliteten på plantene i utmarka fremheves når lammekjøtt markedsføres i butikkene, forklarer Gustav A. Karlsen, som også er daglig leder i Lofotlam SA.

I samarbeid med forsker Vibeke Lind ved Bioforsk Tjøtta og prosjektet «Lamb meat – a taste of coast or mountain» har Lofotlam mottatt støtte til å undersøke nærmere hvordan beiteforholdene påvirker smaken på lammekjøttet.

– Vi håper at forskningen skal fortelle oss mer om hvordan de unike beiteforholdene i Lofoten påvirker smaken på lammekjøttet. Jeg er overbevist om at dyrene og smaken på Lofotlam er et resultat av det de spiser, sier Karlsen.

• Les også: Smakfulle lam

– Når lammene beiter i de grønne liene går de helt fra toppen rett under snøen som nettopp har smeltet og helt ned i fjæra der de slikker på den salte tangen og taren. Dette tror vi er med på å gi lammekjøttet fra Lofoten den unike smaken, fortsetter Karlsen.

– I Normandie i Frankrike snakker de om at lammekjøttet er pré salé, det vil si ferdig saltet fra naturens side. Hos oss fører vinterstormene havsprøyt langt opp i fjellsidene, så dette bør vel i høyeste grad også kunne sies om Lofotlam, forteller han.

Krevende kartlegging i bratt terreng
For beitekartlegger Finn-Arne Haugen fra Skog og landskap er det utfordrende, men likevel moro å være med på kartleggingen av lofot-beitene.

– Dette er kanskje et av de aller flotteste områdene jeg har kartlagt. Flotte, høye bratte fjell, sandstrender og åpent hav. Det er klart det gjør inntrykk. I tillegg er det morsomt å kartlegge beiter av høg kvalitet, avslutter Haugen.

Artikkel hentet fra skogoglandskap.no