Elise i Storvika har tidligere delt noen av sine erfaringer som forholdsvis fersk geitebonde i Nordreisa. Nå har hun igjen skrevet et blogginnlegg som gjerne deles med dere der ute – et spennende innblikk i gårdslivet for de som lever i mer urbane strøk. Oppskrifta på gomme finner dere også her – må prøves!!!

 Et spennende men krevende år er over, og et nytt er i gang. Det har vært liten tid til å skrive noen blogg, da vår tilværelse er blitt ganske annerledes enn den var. I litt over ett år har vi nå vært fosterfamilie til en flott liten gutt som snart fyller tre år. Mange tanker og følelser har vært i sving for alle i familien. Alfred på 13 og Signe på 10 har plutselig fått en lillebror, og vi har igjen blitt småbarnsforeldre. Hver og en har måtte bidra så godt vi kan for at en ny hverdag skal fungere. Erfaringene er dyrebare, og vi er privilegerte som har fått denne oppgaven!

Fra jul og til ut i februar er det en rolig tid på gården. Alle geitene går drektige, og vi venter de første kjeene rundt 20 februar. Dette er noe både store og små gleder seg til! Å ha en «stille» periode uten melking i fjøset er også deilig. At vi har sesong for ulike arbeidsoppgaver er godt. Dette bidrar til variasjon og man blir klar for å starte på med frisk pust og ny giv.

Å få vokse opp på en gård er jo flott i seg selv. Nærheten til dyr og natur er noe alle har godt av. For 30 år siden var det mange flere enn i dag som hadde direkte tilknytning til gårdsdrift. Enten at de selv hadde en gård, eller at besteforeldre eller naboer drev med matproduksjon. Vi blir stadig færre og færre bønder, og med det er det også færre som får kjennskap og læring av alle de tingene som følger med å vokse opp på et gårdsbruk.

En del av kulturarven er blant annet å ta vare på maten vår. Hvordan bevarer man kjøtt og melk uten en fryseboks eller et kjøleskap? Tørking, salting og syrning av melk og kjøtt er noe som har vært vanlig gjennom alle tider. Fortsatt bruker man disse metodene i store deler av verden, men i vårt industrialiserte samfunn har nok færre og færre et forhold til dette.

Melk var tidligere en veldig viktig del av kostholdet, og de som hadde ku eller geit laget smør, ost og gomme selv. Folk kjerna smør og brukte kjernemelka (det som skilte seg fra smøret) til baking, grøt, prim eller drikke. I dag er de fleste produktene å finne i butikken, men jeg synes det er fint å kunne ta vare tradisjonene når jeg har muligheten til det. At ungene får se prosessen fra jord til bord er flott. De hjelper selvsagt til når det passer slik, og får masse nyttig lærdom.

Geitmelka er ypperlig til å lage ost, koke gomme av eller bruke råmelk til kjelost, karamellpudding eller råmelkspudding. Dette er både sunt og kjempegodt!

Så ble det gomme nå i januar. Siste skvett av geitmelka som ikke ble levert til meieriet, ble brukt til dette. I neste omgang blir det masse god råmelk å dra nytte av. Nå venter vi spent på smårollinger i fjøset, og gleder oss til å legge ut bilder av de førstefødte!

Kald januarhilsen fra Storvika, med ønske om et flott år i 2016!

Gomme kan kokes slik:

Gomme spises på brøkskiva, eller som tilbehør til lefse. Godt å spise, men uten tvil heilt nydelig når den er nykokt å enda litt varm! På ferske brød; Nam-nam.

Når en koker gomme, så blenger man melka (skiller den). Vi må derfor tilsette surt. Dette kan være eddik, osteløype eller surmelk. For å få den mørke fargen må gommen kokes, gjerne på svak varme over natta. Men man kan også lage lysere gomme som ikke krever så lang koketid. Jeg gjør litt av begge deler, alt ettersom hvor god tid jeg har. For å smaksette gomme kan man bruke kanel, kardemomme og vaniljesukker. Det er også godt med rosiner som man lar koke med en liten stund den siste koketiden.

STORVIKGOMME AV GEITMELK

2 ss. smør smeltes i en gryte

5 liter melk kokes opp.

8 dl. kulturmelk tilsettes.  Dette vispes sammen, og skal koke til melka skiller seg. Ta vekk ca. 1 liter av mysa. Ha i ønsket mengde sukker (ca. 1 – 2 dl.) Jeg liker den ikke så veldig søt, så er forsiktig med sukkeret.

Nå må den få stå å koke seg inn noen timer. Den vil bli mørkere etter hvert. Etter to til tre timer kan man tilsette en neve rosiner og en melblanding av mel og melk  (3 ss mel vispet ut i melk) som gjør at gommen tykner. Den koker ca. 10 min. til etter dette.

Ha i 1 ts. vaniljesukker til slutt.

Når man øser gommen i beger er det godt å ha et dryss med kanel på toppen.

Lykke til!