Elise Blixgård på geitegården i Storvika deler innblikk i sin hverdag som bonde i Nordreisa – til tider vel hektisk! Les innlegget under – anbefales!

Hektisk dag

Dagen begynte som alle andre dager, stort sett. Våknet litt over seks av en liten gutt som informerte resten av besetningen om at han var våken. Da er det bare å sprette opp av senga å starte dagen. De to eldste skal rekke skolebussen som kjører forbi halv åtte. Frokost til alle mann og nykokt kaffe. Utenfor er det skiftende skydekke, og vi har lyst å komme oss til fjøset for å få ut hestene og se om det er kommet smårollinger i fjøset. Signe på 10 år klarer nesten ikke vente! Hun er så spent, og springer ofte bort i fjøset for å se. Siste beskjed i går kveld var: «vekk meg klokka seks så jeg får gått til fjøset før jeg skal på skolen!»

Vi bestemmer oss for å droppe barnehage i dag. Det er fjøsstell og traktorkjøring som står på programmet, og dette er ting som minstemann godt kan være med på.

Men som det ofte er i denne bransjen; dagen kan snu ganske fort… og det gjør den i det jeg starter med foring av dyrene og får havari på rundballekutteren. Her er det bare å brette opp armene, være positiv og hive seg i reparering! Etter tre timer må jeg inn å sette bolledeig. Eldstemann skal være med å arrangere kafè til inntekt for klassetur, og vi står for kanelsnurrene denne gangen. Det er bare litt hektisk å flette inn 60 kanelsnurrer inn i denne dagen som allerede ruller av sted i altfor stor fart! Heldigvis blir jeg reddet av naboen som kommer bort på formiddagskaffe. Hun får jobben som barnevakt for minsten som har formiddagslur, og for å passe kanelsnurrer i ovnen. Jeg og gubben hiver oss i hver sin traktor for å hente rundballer lenger inn i bygda. Klokka går, og kjøttet som ble satt på kok tidligere skal skjæres og grønnsaker kuttes til ungene er hjemme fra skolen igjen. Dessuten er det trening i ettermiddag; rekker vi dette?

Gode råvarer og kortreist mat

I går malte jeg kjøttdeig av et stykke geit. Det som hadde bein i seg ble lettsaltet og kokt. I dag blir det deilig suppe av geitkjøtt fra gården og nordnorske rødbeter! Kjøttet har stått på småkok hele formiddagen. Det er en god følelse å spise mat man har laget selv, HELT fra grunnen av.

Vi forsøker å ta vare på så mye som mulig av dyret når vi slakter. Jeg har enda en vei å gå for å kunne ta vare på alt, men alt av kjøtt, samt lever er tatt hånd om. Vi tørker, salter og har laget litt spekepølser. Lever av kje er en fantastisk råvare. Her er jeg sikker på at man får verdens beste julepostei! Når pølser lages, trenger vi ikke tilsette flesk fra gris. Vi bruker utelukket geitkjøtt og fett av geit til dette. Pølsene er supergode og lages etter gammel oppskrift av Magda på Vestlandet!

Det rakk å bli suppe i dag likevel, av hjemmeslakta geit. Rundballekutter ordnet, fôr til resten av vinteren er brakt til gårds, kanelsnurrer bakt, men ingen kje er kommet i fjøset så langt…. Nå er jeg på vei ut for å mate dyrene for kvelden. Signe er allerede ute i stallen og gjør den klar for hestene. Når alle bidrar ser det ut til vi rekker trening også. Fint at ungene ser viktigheten av å bidra. Skal det rekkes å kjøres på trening, trenger vi av og til ei hand.

Det ble et lite glimt fra en hektisk men innholdsrik dag i Storvik; slik som den kan være av og til! Heldigvis er ikke alle dager like. Ha en fortsatt fin uke alle sammen!