Lengre vekstsesong og høyere temperaturer om høsten gir spørsmål om de anbefalte høstetidspunktene for eng fortsatt er gyldige og om ettervekst etter hovedslåtter bør høstes eller kan få stå.

NIBIO ved Marit Jørgensen, Anne Kjersti Bakken, Tor Lunnan og Liv Østrem, Divisjon for matproduksjon og samfunn/Fôr og husdyr har publisert rapporten med tittel som beskrevet i overskriften.

Oppsummert resultat av prosjektet kan du lese under, men hele rapporten kan sees her: NIBIO_RAPPORT_2018_4_34 Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder

Vi har undersøkt effekt av tidspunkt for høsting og antall slåtter på mengde og kvalitet av etterveksten, og konsekvenser for overvintring og avling neste år av å enten la etterveksten stå, eller høste den med jevne mellomrom utover høsten mot vekstavslutning. I forsøk i eng dominert av timotei (Phleum pratense L.) på Holt (Tromsø), Løken (Øystre Slidre), samt flere steder i Troms og Finnmark har vi undersøkt ettervekst etter tidlig og sein 2. slått. På Kvithamar (Stjørdal) og Fureneset (Fjaler) har vi målt gjenvekst etter to eller tre slåtter i timoteidominert eng, samt gjenvekst etter 3.slått i flerårig raigras (Lolium perenne L). Etterveksten er lav sjøl om høsttemperaturene er blitt høyere. Dette skyldes antakelig svært lav lysinnstråling i høstmånedene,noe som forsterkes dess lengre nord en kommer. Fôrkvaliteten er god. Det hadde ingen negative konsekvenser å la etterveksten stå. Høsting av ettervekst bidro til mindre timotei det påfølgendeåret, spesielt i nord. I raigras hadde høsting av ettervekst negativ effekt både på avling i 1. slått ogtotal avling det påfølgende året.Lav avling, fare for jordpakking og vanskelig forhold for konservering tilsier at en skal være varsommed å høste denne etterveksten.

Foto: NIBIO (Marit Jørgensen og Ellen Elverland)