Jeg er altså blitt spurt om å dele litt av hverdagen min med alle som ønsker å vite mer om livet som bonde og verdien av norsk matproduksjon? Og det gjør jeg jo gjerne, da livet som geitebonde BØR deles!

Sist uke var jeg på seminar i Tromsø, med fokus på utfordringer i Arktisk landbruk. Da fikk jeg anledning til å fortelle litt om meg selv og om de utfordringer jeg møter i hverdagen min.

For fem år siden tok jeg og familien min et valg om å endre livsstil rett og slett! Vi leide ut huset vårt i Tromsø og kjøpte en bondegård i Nordreisa. Der befant det seg 90 geiter i full melkeproduksjon. Overgangen fra bylivet var stor, men befriende, meningsfylt og deilig! Her ble det fult kjør med å lære seg ALT om gårdsarbeid.

Jeg hadde aldri melket ei geit før. Og for info til alle dere som er like uvitende som jeg var da; geita har kun TO spenner (ikke fire, slik som kua…) I Storvik skulle det melkes, kjøres traktor, rygges med henger, passes unger og alt annet som hører hverdagen til. Det var bratt læringskurve, og veldig mye ansvar for ei byjente. For jeg var mye alene, da mannen min jobbet til sjøs og var borte en måned i gangen.

Men som min pappa sa; «de e løsta som driv verket».

Og akkurat det er sant! Vi hadde så lyst, og vi fikk til! Det skulle vise seg at å følge hjerte slett ikke er så dumt. Ungene storkoste seg med livet på landet. Vi melket geiter og skaffet oss høner som ga oss ferske egg. Vi jobbet og gråt litt innimellom, for sliten blir man. Men så er vi så mye sammen. Sammen med de som betyr aller mest, nemlig familien sin. Så hver dag skolebussen stopper og ungene er ventet hjem, da er middagen klar! Vi spiser sammen og deler dagens begivenheter.

Å ha en gård er forpliktelse og frihet i ett. Vi er alle forpliktet gjennom samfunnet og de relasjoner vi omgir oss med. Men gjennom å ha levebrødet på gården her hjemme, så har jeg også en frihet til å være sjefen over meg selv! Jorda skal pløyes, gresset skal slå og høstes til sine tider, men jeg har likevel så mange dager jeg fyller med det jeg ønsker. Er været fint, tar jeg meg gjerne en skitur eller sopptur etter melking. Eller jeg kan gjøre noe HELT annet. Valget er MITTJ

Nå etter fem år er det fortsatt mye som skal læres. Heldigvis, for da er vi «på» og ingenting gir vel større boost til selvtilliten enn å mestre?!!

Det er en ro over livet på gården. Og en deilig tilstedeværelse hos hverandre, i seg selv og i naturens puls. Vi er heldig som kan være bønder i Norge.

Nå er jeg veldig stolt over å få lov til å produsere mat til den norske forbruker. Alle vi bønder i Norge er med på å produsere råvarer basert på minimalt bruk av antibiotika og en høy standard for dyrevelferd. Dette må vi fortsette å ta vare på og være stolte av!

Hurra for bondelivet!

LES OGSÅ: -Vi må kunne leve som andre familier