Konferansen holdes hvert 3. år og årets konferanse ble avholdt i Reykjavik 6.-8. oktober.

Ca 100 deltakere fra land i det cirkumpolare området deltok både som foredragsholdere og deltakere. Foredragsholderne kom fra Yokon, Saskatchewan og Newfoundland i Canada, Alaska, Island, Norge, Finland og Russland. Alle har jordbruksproduksjon i arktiske strøk og har mange felles muligheter, men også utfordringer. Noen av disse områdene er på breddegrader lenger sør enn oss, men har mange like utfordringer som går på temperatur og overvintringsforhold.

Det overordnede tema for årets konferanse var jordbrukets rolle i arktisk bioøkonomi.

Med klimaendringene og de endrede vekstforholdene på verdensbasis det medfører, vil nordlig og arktisk landbruk måtte ta større del av den totale matproduksjon i fremtiden. Det er et stort behov for å rette satsingen på forskning- og utviklingsprosjekter mot arktisk landbruk.

Konferansen er en nyttig arena for kunnskap og inspirasjon, utveksling av erfaringer og ideer, og for å knytte kontakter både nasjonalt og internasjonalt om arktiske muligheter og problemstillinger.

I tillegg til foredragene og utstillingene på Radisson Blu Saga i Reykjavik, var programmet lagt opp med prøvesmaking av lokalmat på kultur- og operahuset i Reykjavik.

Lørdag var det arrangert en ekskursjon langs gullruten på den sør-vestlige delen av Island, med innlagt besøk til Geysir. Etter finanskrisen som Island var spesielt berørt av, har satsingen på reiseliv i kombinasjon med andre næringer også gjort sitt inntog i landbruksnæringa. Vi besøkte tre gårder som kombinerte matproduksjon med reiseliv.

Den første gården vi besøkte var Efstidalur som driver melkeproduksjon med ca 240 000 liter melk i kvote. De har bygget om den gamle låven til et serveringssted i tilknytning til gården der man kan se rett inn i fjøset gjennom store glassvinduer. På gården selger de is, skyr og kjøttretter av egen produksjon. De bruker også kjernemelka som enten tørstedrikk eller til konservering av kjøtt, sånn at ingen ressurser går til spille. Vi fikk smaksprøver både av skyr, kjernemelk og is. Gården drives som en familiegård, der alle de tre voksne barna har vendt tilbake til bygda med sine familier og jobber på gården. I tillegg er det stort behov for ansatte, slik at staben totalt består av 26 personer.

Deretter besøkte vi Fridheimar gård som produserer tomater i stor stil og driver et hestesenter. Også der har de laget et serveringssted i tilknytning til tomatproduksjonen, og vi fikk servert en tomatsuppe med brød som lunsj, etter at vi hadde fått en orientering og omvisning i gartneriet. Etterpå hilste vi på hestene, var innom stallen og fikk en flott oppvisning av de fem gangartene til Islandshesten.

Den siste gården vi besøkte var Thorvaldseyri gård som ble kjent etter vulkanutbruddet i Eyjafjallajøkull våren 2010. Gården ligger rett under vulkanen og ble i likhet med flere andre gårder begravet i aske etter utbruddet. Med stor arbeidsinnsats og vilje ble gården satt i stand igjen etter katastrofen, og de har laget et besøkssenter som dokumenterer den historiske hendelsen. Vi var både på besøkssenteret, men fikk også en omvisning på den velholdte gården. Olafur Eggertson som driver familiegården er kjent som en dyktig bonde som har vært et foregangsbruk for kornproduksjon med bygg på Island. Familien driver også melkeproduksjon. Vi var imponert over de ryddige arealene, men Olafur hadde en god forklaring på det hele. Det blåser så kraftig på Thorvaldseyri, at dersom det blir stående gjenstander utendørs, vil de ganske fort bli blåst på havet. Olafur Eggertson, som har lært norsk av sin mor fra Valdres,er foreleser på Hurtigruteseminaret 23. november.

Vi er nå tilbake i Norge etter mange inntrykk og nye kontaker fra deltakelsen på Circumpolar Agricultural Conference i Reykjavik. Vi ser at Nordnorsk Landbruksråd er på riktig vei med prosjektet «Økt verdiskapning på mat fra arktisk landbruk» og håper at næringa i nord vil samle seg om en felles profilering av mat produsert under arktiske strøk.

Bilder fra turen er lagt ut på Instagram og kan sees på siden under taggen #stoltarktiskbonde.

 

Grete-Liv Olaussen, leder Nordnorsk Landbruksråd.