Våren 2014 ble et lite areal i Vesterålen sådd til med åkerbønner (Vicia faba) av sorten Columbo. Det er interessant å prøve mer varmekrevende vekster i vår region, siden vi ser at det er mulig å få til disse nå i større grad nå enn for 10-15 år siden.

Våren 2014 ble et lite areal i Vesterålen sådd til med åkerbønner (Vicia faba) av sorten Columbo. Det er interessant å prøve mer varmekrevende vekster i vår region, siden vi ser at det er mulig å få til disse nå i større grad nå enn for 10-15 år siden. Åkerbønnene ble sådd på friland sist i mai på Gjerstad i Hadsel. Det ble på samme tid sådd åkerbønner på friland på Myklebostad i Tjeldsund kommune i Ofoten og på Hadseløya i Vesterålen. På de to siste stedene ble åkerbønnene ikke særlig vellykka da de enten fikk for lite vatn eller frøene trolig ble spist av fugl på grunn av for dårlig nedmolding av frøene. På Gjerstad spirte frøene godt og utvikla seg til planter på over en meter i løpet av vekstsesongen og det ble godt utvikla belger og modne frø i belgene. Plantene sto med god avstand, så hver plante fikk relativt mye lys og dermed utvikla de nok mer belger enn normalt i en tettere bestand, informerer rådgiver John Ingar Øverland i NLR Viken.

Aktuelt fôr

Åkerbønner er interessante i vårt område til dyrefor til alle typer drøvtyggere. Proteininnholdet er høyt; over 30 %, og bør kunne bidra positivt på fôrseddelen sammen med grassurfôr som generelt har lågt proteininnhold. Vi mener at hos oss kan dette egne seg i samkultur med havre eller bygg og evt. raigras. Da må det høstes som grønnfôr som ensileres og så får raigraset vokse videre utover høsten og benyttes til beite.

Mer neste år

Sommeren 2014 var det varmt, men noe tørt. Varmen var nok gunstig for åkerbønnene. Men siden vi hadde en kald vår med sein telegang, var det ikke en gunstig start på vekstsesongen. Vi har i hagesammenheng, tidligere dyrket andre åkerbønnetyper med større frø fram til modning. Disse kalles også bondebønne, hestebønne eller favabønne. Det er mulig å få kjøpt frø av åkerbønne i større kvanta og dette gjør det mer aktuelt å prøve dette i større skala i jordbruket her nord. Sorten Columbo som har lågt tannininnhold (bitterstoffer) er derfor interessant. Våren 2015 vil flere gårdbrukere så noe areal med åkerbønner og vi får også prøvd maskinell høsting og ensilering og lagring i rundball eller silo.

Forkultur

Vi vil også prøve ut åkerbønner som forkultur til eng på noe skrinn jord med lågt humusinnhold. Vi antar at nitrogenfikseringa og rotmassen til planten vil være gunstig for å bygge opp humusinnhold og mikroliv i jorda. Det er viktig at plantemassen nedmoldes så vidt tidlig på høsten at slik at det nitrogenet som er henta fra jorda og atmosfæren og er lagret i plantemassen ikke tapes med avrenning.

Kilder og mer informasjon om åkerbønner:
Belgvekster til modning http://www.agropub.no/id/7468.1
Øverland, John Ingar. 2014: Dyrking av åkerbønner http://www.kornforum.no/fagartikler/23613/

Skrevet av Ragnhild Renna